© 2010 Odderøyas Venner Org.nr: 993 971 219

 Powered by Makeweb 

AMMUNISJONSLABORATORIET OG KRUTTHUSENE PÅ ODDERØYA

Kortfattet historie om Odderøyas nordvestside hvor Festningens og Marinens kanonkuler og krutt ble lagret og vedlikeholdt fra midt på 1800.tallet

AMMUNISJONSLABORATORIET OG KRUTTHUSENE PÅ ODDERØYA

 

Kortfattet historie om Odderøyas nordvestside hvor Festningens og Marinens kanonkuler og krutt ble lagret og vedlikeholdt fra midt på 1800-tallet.

 

Fra siste halvdel av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet lå Festningens og Marinens lagrings- og vedlikeholdsområde for kanonammunisjon i den nordvestre del av Odderøya og på Lagmannsholmen.  Krimkrigen midt på 1800-tallet medførte en rivende utvikling av kanonmateriellet. De nye såkalte bombekanonene ble også innført på befestningene i Kristiansand.

 

De nye kanonene ble laget etter nøye oppgitte kalibertoleranser, slik at både presisjon og skuddvidde økte betraktelig. Men dette stilte store krav til lagring og vedlikehold av kruttet. Derfor ble det bygget nytt krutthus og nytt ammunisjonslaboratorium nordvest på øya i perioden 1857 – 1867.  De er avmerket i Odderøyakartet fra 1867. Ammunisjonslaboratoriet ligger på en fjellhylle som er sprengt ut ca 8 m lavere enn krutthusene. Et eventuelt sprengningsuhell under det risikofylte arbeidet i laboratoriet ville derved hindres i å spre seg til i krutthusene.

 

Marinens krutthus eksisterer ikke lenger. Det ble avgitt til Kristiansand befestninger i 1924 og er blitt revet. Samme sted ble Festningens artilleriverkested bygget etter andre verdenskrig. De to øvrige bygningene – ammunisjonslaboratoriet og Festningens krutthus - er de siste av den eldre militære bebyggelsen på øyas vestside som fremdeles er i god bygningsteknisk stand.

 

Da havnevirksomheten i Vesterhavna økte på 1900-tallet og behovet for dypvannskai presset på, måtte ammunisjonsvirksomheten flyttes til øyas østside av sikkerhetshensyn. Laboratoriet ble ominnredet til bolig og Festningens krutthus er siden blitt brukt til lagring av forskjellig materiell.

 

I brev fra Det kongelige Forsvarsdepartement til Festningsartilleriet datert 20. september 1916, ga forsvarsministeren ”bemyndigelse til at iværksette omindredning av den gamle laboratoriebygning paa Odderøen saaledes at den blir tjenlig som bolig for bevoktningsschefen.”  

Daværende bevoktningssjef var kaptein Ole A. Fosby som med grad av oberstløytnant var kommandant på festningen under det tyske angrepet 9. april 1940. Fra 1930 til 1936 bodde det kapteinkvartermestre i boligen. Fra 1936 og frem til april 1940 bodde oberstløytnant Birger K. Ullern i boligen.

 

Etter den 2. verdenskrig var Orlogsstua bolig for sjefene for Marinekommando Sørlandet (fra 1962 Sjøforsvarskommando Sørlandet). Følgende sjefer bodde i boligen:

            Kommandør Gunnar Hovdenak 1945 – 1950

            Kommandør Hans P. Henriksen februar 1950 – 1959

            Kommandør Reidar Gram Bruusgaard 1959 – 1963

            Kommandør Reidar Michael Sars 1963 – 74

 

Den betydelige økningen i havnevirksomheten forverret boforholdene i det gamle laboratoriet. Kommandantboligen som ble bygget i 1918 og som etter andre verdenskrig hadde vært brukt til kontorer for Sjøforsvarsdistriktet, ble tilbakeført til boligstatus. Kommandør Sars flyttet dit i 1974, og den tidligere laboratoriebygningen ble kondemnert som bolig.

 

Men Sjøforsvarsdistriktet ønsket å bruke bygningen til befalsmesse for å dekke det økte behovet ved mobilisering. Derfor ble det inngått leiekontrakt med Kristiansand Orlogsforening (KOF) som mot å sørge for vedlikehold, fikk ta bygningen i bruk til foreningsformål. Av andre foreninger som har hatt anledning til å legge sin virksomhet til bygningen kan nevnes Hærens Offisersforening, Marinens Krigsseilerforening, Redningsselskapets Kvinneforening og den dansk/norske Marines Helgolandslaug.

 

I årene fra midt på 1800-tallet ble det bygget flere veier på Odderøya av den driftige ingeniørmajor Sibbern. Fra denne tiden stammer veien fra det flate område nordvest på øya, og som opprinnelig gikk ned til Badehusbugten på øyas vestside. Bukta ble fylt igjen da Silokaien ble anlagt i 1920-årene. Denne veien har en avstikker til laboratoriebygningen, og veien er fullt brukbar i dag også for kjøretøyer. Det er også anlagt en trapp med 50 trinn fra fjellhyllen opp til magasinbygningene.

 

Siden 2004 har Kristiansand kommune hevdet at det er nødvendig å rive bygningen for å legge en ny veitrasé til Odderøya. Kristiansand orlogsforening har hele tiden motsatt seg riving, og har sammen med Christianssands Byselskab utarbeidet en alternativ, kvalitetssikret veiløsning. Bystyret i Kristiansand vedtok i februar 2006 en enstemmig henstilling til administrasjonen om vurdere en justering av veitraseen for om mulig å bevare orlogsstua. Plan- og bygningsetaten har hittil ikke ansett seg forpliktet til å ta hensyn til verneverdien av bygningen siden Riksantikvaren ikke spesifikt har nevnt den i sin vernevurdering av 1995. Derimot ba Riksantikvaren om at man ser positivt på bevaring/ istandsettelse av eldre bygninger dersom det er lokal/regional interesse for det. Videre uttalte han at:

”Befestningsanleggene, veinettet, de bevaringsverdige bygningene, fornminnene og de øvrige sporene etter bygninger og anlegg på Odderøya danner sammen med terrenget en helhet og et kuturmiljø som i nasjonal militærhistorisk og antikvarisk sammenheng er meget bevaringsverdig”

 

 Historien så langt forteller om en gradvis rasering av militærhistoriske anlegg på Odderøya. Det er et paradoks at kommunen planlegger å flytte Vest-Agder museets gamle bygninger fra Kongsgårdsområdet til et nytt museumsområde på Odderøya, mens de få militærhistoriske bygningene som allerede befinner seg i museumsområdet skal rives.

 

I media presenteres nå Odderøya som ”kulturøy midt i byen”.  Byplansjefen skriver i et debattinnlegg om byutvikling at ”.. den viktige kampen som byen bare må vinne, det å sikre og bevare byens røtter, så vel verneverdige miljø og enkeltbygg som andre egenskaper som dokumenterer byens historie og som gir byen særpreg og egenart.”

 

Det er nå bare to bygninger med forsvarshistorisk verdi igjen i området på øyas vestside, Krutthuset og Orlogsstua. Kommunen vil nå rive Orlogsstua for å lage ny vei ned til Silokaia. Det finnes en alternativ veitrasé som sparer orlogsstua.

 

Kristiansand orlogsforening, Christianssands Byselskab, Odderøyas Venner og Fortidsminneforeningen i Vest-Agder protesterer alle på at bygningen skal rives.

 

[Tilbake]